yathā cittaṃ tathā vāco yathā vācastathā kriyā । citte vāci kriyāyāṃ ca sādhūnāmekarūpatā ॥

Dette lille verset kalles for en subhāṣita på sanskrit. Direkte oversatt betyr subhāṣita «god tale», og de regnes som visdomsord. I indisk litteratur er dette en egen sjanger, og det finnes subhāṣita både med kjente og ukjente forfattere. Tematikken dekker alle mulige områder av livet, som kjærlighet, spiritualitet, utdanning, rikdom, mat, og mye annet, men de har alle en kjerne av visdom i seg, ofte som et etisk eller moralsk råd. De er alltid skrevet på vers, og er derfor både poetisk vakre og lette å huske. I India er de som ordtak, og blir ofte referert til i dagligtale.

Verset jeg siterer over, er et av mine favoritter. Det bærer med seg essensen av hva satya, eller sannferdighet, innebærer i yogafilosofien. Satya er overensstemmelse i sinn, tale og handling og inngår i yama hos Patanjali, som er en av de åtte lemmene.